Der ingen skulle tru det var både band og crew…
Hei. Jeg sender dere noen brev fra fremtiden for å fortelle om min barndoms beste sommer. Den var i min egen by i 2020.
Av Arctic Adventure Hub
I de rareste tider, kan de fineste ting skje.
Ferien 2020 la de fleste av oss i et Norgesglass, og finere minner enn de vi fant i eget land kan knapt puttes under et lokk. Aldri hadde vi reist kortere og vi oppdaget hvor bra det var å feriere i egen by og region. Gode minner er honning til hjernen, husker jeg Helgelandskokken Svein Jæger Hansen sa til meg. Han hadde rett. Det var sommeren jeg ble bedre kjent med mamma og pappa og stedet jeg bor.
Med hilsen en kid fra fremtiden
Pappa, er det sant at jeg skal spise i et fjøs i Kroglia og vinne de Qlympiske leker?
Booking: www.kroglia.no/kontakt
Telefon/e-post: 481 02 814 (Eldbjørg)/post@kroglia.no
Bilturen var så kort vi at vi unger knapt rakk å krangle en eneste gang i baksetet. 40 minutter så var vi fremme. Ikke langt hjemmefra, men likevel i helt andre omgivelser. Eldbjørg kom oss i møte, rødkinnet og blid med lurt glimt i det brune blikket. Pappa sa vertinna på Kroglia kunne en haug med røverhistorier og at noen av dem hadde satt seg fast i uttrykket hennes.
Mer annerledes fjøs hadde vi aldri sett! Her var ikke ei ku i sikte, ikke en sau å skimte.
Men bord og hvite duker i hver en bås. Her skulle vi spise kortreist mat, fikk vi vite. Her hadde ingen høner eller elg fra andre kontinenter vært og vimset og flydd, betydde det. De hadde levd og takket for seg i dalen, et fritt og godt liv og det kunne man kjenne på smaken.
Men før vi skulle få erfare hvordan kortreiste måltid smaker skulle vi på tur. Vi hadde lagt en liten plan før vi dro, og det var greit for det var mye å velge i der oppe i dalen: Topptur. Ridetur. Båltur. Swingkurs. Flatbrødbaking. Konsert der ingen skulle tru det var både band og crew. Yoga.
Vi gikk for ridetur. Et glimrende valg, skulle det vise seg å være. Hestene tok oss med ut i et eldorado av et område. Til fjellvann der vi badet og fisket. Jeg fikk den sværeste ørreten i manns minne og måtte hyle så høyt av glede at mygga fikk tinnitus. Og jeg kunne godt se at mamma og pappa var nokså stolte over fangsten min også. De så sånn varme og godlynte ut der ute i episenteret til fred og fordragelighet. Kanskje litt misunnelige også, for såpass konkurrerte vi oss i mellom. Det svei neppe mindre da vi yngste seiret på nytt vel tilbake til gards. Kroglia-konseptet De Qlympiske leker påførte gamlingene nye nederlag. Men snurte foreldre lar seg alltid kurere av elgsodd og multer. For et gyldent øyeblikk, for en kremtur det var. Så fine ting som også skjedde meg og familien i det underlige året 2020.